Teknisk Sett

Hydro er en av verdens ledende aluminiumsselskaper. Ikke minst har kjøpet av Sapa gjort selskapet til en stor leverandør av aluminiumsprofiler. Selskapet er en gigant på fremstilling av aluminium fra bauxitt basert på norsk fornybar strøm. Men resirkulering spiller en stadig større rolle. Utfordringen er å få tak i alt skrapet og lage høyverdige produkter. Derfor har de utviklet avanserte linjer for sortering av aluminium hvor det brukes røntgen-, virvelstrøm- og laserbaserte sensorer i kombinasjon med trykkluft som blåser de ulike bitene dit de skal. Rundt 75 prosent av all aluminium som er fremstilt noen gang er fremdeles i bruk fordi det er lønnsomt å resirkulere. Selv om Hydro slipper ut minst CO2 med aluminium fra fornybar energi bruker de bare fem prosent av energien til å fremstille gjenvunnet aluminium. Det er ekstremt mye lavere enn konkurrenter som benytter kull til å lage aluminium. Det er viktig når forbruket går opp. Det er vanlig å benytte rundt 50 kg aluminium i nye biler, men i elbiler er det

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har  tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.See omnystudio.com/lis

Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge og legene her i landet var tidlig ute med elektroniske journaler. Altså i flertall. Vi mangler altså ikke journaler, men vi står foran et enormt ryddearbeid. De tusen blomster har kanskje fått blomstre og formere seg litt for lenge. Oppryddingen må til for å hindre all tidsbruken som går med til å finne informasjon. Alle de helsearbeiderne som jobber i kommuner, skal få et felles journalsystem, og det skal etableres felles terminologi. Det er enorme og svært kostbare prosjekter som vil lønne seg både i kroner og øre, og i sikkerhet og effektivitet. Det vil også gjøre tilgangen på anonymiserte data til forskning mye enklere. På toppen av det hele må systemet snakke med sykehusenes journaler hvor de også jobber med å rydde opp. Vi blir svett bare ved tanken på dette, men kan konstatere at divisjonsdirektør for strategi og portefølje i e-helsedirektoratet, Karl Vestli, som vi snakker med i dag, ikke blir det. Det er et godt tegn.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fargebilder er mer enn det vi ser på skjermen og i avisen. Bak ligger masse teknologi og feltet utvikler seg raskt. Professor og PhD Marius Pedersen i ved NTNU i Gjøvik leder et felt som kalles fargebildeteknologi. Her leder han også Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering – Fargelaboratoriet. 400 studerer under Pedersen og de 50 ansatte kommer fra hele 25 land. Det er vel ganske nær rekord skulle vi tro. En ting er å jobbe med hvordan farger gjengis korrekt på ulike plattformer, noe annet er å analysere kunst med multispektrale kameraer. Har kan de generere informasjon som ikke er synlig for øyet og de kan se tekst som Munch har malt inn i Skrik. Slik analyse kan til og med gjenskape hvordan bildet egentlig så ut da det ble malt etter årtier eller århundrer på veggen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nils Kalstad er instituttleder for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi og koordinerer aktiviteten i Center for Cyber and Information Security. Han er siv. ing. fra Institutt for matematiske fag og har en doktorgrad i informasjonssikkerhet fra Institutt for informatikk ved UiO. På Gjøvik har NTNU svært bred aktivitet innen datasikkerhet. I tillegg til å utdanne nye sivilingeniører på feltet trener de folk i datasikkerhet og holder kontakten med samarbeidspartnere i utlandet. Kalstad opplever at vi står overfor stadig mer sofistikerte motstandere som både vil ha penger og informasjon. Da må vi utvikle beskyttelse i minst like rask takt. Senteret kan smykke seg med mange EU-prosjekter på området og dagen før vårt besøk hadde de innkassert to til på over ti millioner kroner.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er mange måter å identifisere en person. Vi er godt kjent med de vanlige måtene vi gjenkjennes av mobilene våre, men alle måter vi beveger oss på er også en måte å gjenkjenne oss på. Ved NTNU på Gjøvik, jobber professor i informasjonssikkerhet Patrick Boars med slike bevegelser og bruksområdene er mange. Ved å analysere både tastaturanslag og måten man utrykker seg på i chat-rom kan man anslå en persons alder og kjønn. Det sier seg selv at det er svært viktig å identifisere en voksen mann som kommer inn i et slikt forum for barn og utgir seg for en jevnaldrende. Analyse av ganglaget kan tilføre mobiltelefoner et ekstra lag med sikkerhet. Den har sensorer som kan avsløre ganglaget til den som bærer den og slik programvare kan lukke uvedkommende ute. Det samme gjelder bilen. Er det ikke en autorisert bruker som kjører den, kan den nekte å gå.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Svært mange av oss, kanskje spesielt de som mener seg, og sikkert er teknisk kyndige, gjør mer i boligens strømnett enn det som er lov. Det er klare regler for hva vanlige folk som ikke er elektrikere, det vil si de fleste av oss, kan gjøre selv. Skuffende lite faktisk. Leder for det lokale eltilsyn i Hafslund Nett, Frode Remvang som vi snakker med i dag, har møtt mang en hobbyelektriker. Noen har tråkket litt over, andre har knapt hatt besøk av en elektriker. Slikt kan det bli brann av og dermed avkortning av forsikringsutbetalingen. Det vi kan gjøre er å bytte deksel på brytere, stikkontakter og koblingsbokser. Vi kan skifte vanlige støpsler med to poler, og reparere bordlamper og lampetter med bevegelige ledninger, slik som å bytte bryter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Plast er fremdeles et fantastisk materiale. Og vi kommer til å produsere mer av det i mange år framover. Samtidig må vi også sørge for at råstoffet ikke havner på avveie. Alt for lenge har mange land kvittet seg med plastavfall ved å la det flyte ut i elver og vassdrag. Ute av syne er ute av sinn. Dette har plastindustrien visst siden slutten av 90-tallet. Nå er tiden kommet til å fordele ansvar og rydde opp, ikke bare peke på andre. Plastbransjen selv ønsker at vi samler inn og gjenvinner og det pågår mye arbeid for å rette opp i problemene. I dag snakker vi med direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS, Thor Kamfjord, som har spesialisert seg på plast.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Rundt 4000 utstillere, fra veldig små startup-er til teknologigiganter stiller ut under noen hektiske dager i Las Vegas i starten av januar. Jan og Odd Richard har vært der sammen med førstereisgutt Trond Markussen, president i NITO og styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Inntrykkene er mange etter svært mange kilometer gåing på messegulv. Vi har sett mye helt nytt og masse små forbedringer på kjente teknologier. Noen norske utstillere har vi møtt, men vi skulle gjerne sett flere av dem. Likevel er det beste med CES i Las Vegas at vi snart skal hjem til Norge.See omnystudio.com/listener for privacy information.

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss

Få savner de gamle pinnerakettene ble forbudt i 2008. Ikke minst øyelegene som slipper å jobbe overtid på nyttårsaften. I dag er det batterier som gjelder. Små kanoner som skyter selve fyrverkeriet opp i luften. Når det er kommet til riktig høyde skal en masse kuler med ulik kjemi basert på metallpulver og perklorater antenne og gi oss den gode nyttårsfølelsen. Men det er ikke bare vanlige folk som kjøper slike batterier. Stadig flere byer tilbyr innbyggerne et profesjonelt fyrverkeri, og da snakker vi om et designelement også. Da blir batteriene større og de går av i en rekkefølge som skal gi helt spesielle visuelle opplevelser. På Oslo havn kan kruttforbruket ligge på opptil 100 kg krutt per minutt og showet kan vare i mange minutter. Slike opplevelser skjer ikke bare i friluft. Innendørs pyroteknikk med gassflammer og krutt brukes på svært mange konserter. I dag snakker vi med en av Norges mest erfarne pyroteknikere, Espen Kolstad fra Unique Pyrotechnic.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi skulle tro at når vi spurte daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen, om å være med i en podcast om energisparing i boligen, at varmepumper vil være svaret på alle sparetiltak. Men nei. Selv om varmepumper er det som ligger han på hjertet peker Mytting Hagemoen på en lang rekke smarte tiltak som mange av oss kanskje glemmer å tenke på i hverdagen. Spesielt de som bor i eldre boliger, og det gjelder jo de fleste, kan ha nytte av å lytte til noen gode råd.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sivilingeniør Gry Johanne Åmodt i Statskraft leder Statkrafts strategienhet Global Drivers. De analyserer og overvåker kreftene som driver markedene for fornybar energi og hun mener bestemt at det er mulig å nå målene vi har satt oss med den teknologiske utviklingen som pågår. Vi kan til og med nå 1,5 gradersmålet om vi samarbeider litt. For i Statskrafts lavutslippsscenario ser de mye teknologiutvikling, prisfall på fornybar kraft, og få hindringer. Hun mener den offentlige debatten er for pessimistisk. Vi trenger å se lyset, for dette kan gå, sier Gry Johanne Åmodt i dagens Teknisk Sett.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det har vært et problem for de som trenger en håndprotese at de har måttet velge mellom en som har kraft, eller en som er rask. En knøttliten elektromotor kan ikke være begge deler. Det kan derimot den norskproduserte protesen til Lillehammerselskapet Hy5 fordi den bruker to knøttsmå hydrauliske motorer. Selskapsnavnet spiller selvfølgelig på at det et Hy for hydraulisk, og uttalemessig det samme som high five man gjør med hendene. Å lage en slik hånd, med små integrerte oljekanaler har blitt mulig med 3D-printing. Det gjør at den både er være billigere og mer kapabel enn sine tilsvarende rent elektriske konkurrenter. I dag snakker vi med teknologidirektør i Hy5, Bjørn Olav BakkaSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Terje Osmundsen har lang fartstid i den norske solenergibransjen. Han var en av de første ansatte i Scatec Solar og ledet forretningsutviklingen. Nå har han sammen med en medgründer etablert et investeringsfond som skal få fart på teknologiskiftet mot fornybar kraft i Afrika. En verdensdel med 50 millioner dieseldrevne generatorer og i mange land ustabilt kraftnett. Dette er ikke u-hjelp. De skal tjene penger, skape lokale arbeidsplasser, redusere klimautslipp, men også ta risiko. De er allerede i gang med de første 200 megawattene, men det skal snart blir giga.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det kan være en utfordring å handle til jul. Hva er det som er populært og blir satt pris på av mottakeren. Den som vet mye om dette er kommunikasjonssjef i elektronikkbransjen, Marte Ottemo. Hun representerer en bransje som leverer i store mengder under norske juletrær til barn i alle aldre. Også tar vi en tur innom verktøy selvfølgelig.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Alle i Norge har varmt og kaldt vann i krana. Vi har kloakk, vi har strøm, vi snakker i mobilen over alt, og vi tar alt dette for gitt. Men det er det jo ikke. Dette er resultatet av generasjoners slit og mange av oss vet lite om hvordan det virker. Dette har senior produksjonsingeniør i Equinor, Torgeir Bryge Ødegården, gjort noe med. Han har skrevet boka Norsk infrastruktur for alle som undrer seg på hvordan alt vi tar som en selvfølge faktisk virker. Det er teknologi bak dette som så mye annet i tilværelsen rundt oss. Men denne teknologien kan ikke leve uten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.See omnystudio.com/listener for privacy information.